En undersøkelse fra NTNU i Trondheim viser at det er de med minst motstandskraft – resiliens – mot psykiske plager som har mest igjen for å være fysisk aktive.
Det er forskere ved NTNU som har gjennomført studien som undersøker sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse over tid. Deltagerne i undersøkelsen er medlemmer av Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett.
Dette er en gruppe mennesker som er høyaktive. Nesten 100 prosent av de som deltok i undersøkelsen, oppfyller myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. Og 70 prosent sier de trener daglig.
Hovedmålet med studien var å finne sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse over tid.
Deltakerne ble spurt om hvor ofte og hvor hardt de trente, og hvilken form for fysisk aktivitet de hovedsaklig foretrakk. Vi spurte også om de endret mengde fysisk aktivitet under koronanedstegingen. Hvis de svarte ja på dette, spurte vi om de økte eller reduserte mengden.
De fikk også spørsmål rundt resiliens.
Resiliens kan beskrives som psykologisk motstandskraft og evnen til å beholde god psykisk helse under stress og livsbelastninger.
Active Education
Psykologisk motstandskraft
Undersøkelsen har pågått gjennom Covid-19 pandemien. De fleste deltagerne trente like mye under nedstengingen som ellers. 22 prosent økte treningsmengden mens 14 prosent sa de reduserte treningsmengden.
Resultatene fra undersøkelsen viser at de som trente mindre da samfunnet ble stengt i mars, hadde høyere symptomer på depresjon og angst enn de som opprettholdt aktiviteten. Dette gjaldt yngre i større grad enn eldre.
- Det var spesielt interessant å se på endringer eller forskjeller i psykisk helse på tvers av subgrupper – altså om de økte eller reduserte treningsmengden.
- Når man så på resiliens, altså psykologisk motstandskraft og hvilke ressurser du har å spille på av sosiale og personlige nettverk, var det de som økte treningsmengden som hadde mest resiliensressurser. De som reduserte treningmengden hadde lavest grad av resiliens.
Men når det er sagt, trening eller ikke: det som hadde størst innvirkning på den psykiske helsa var deltagernes grad av resiliens. De av deltagerne som oppga at de hadde høy grad av resiliens, var mindre deprimerte uavhengig av hvor mye de trente.
Trening og økt resiliens
Det er foreløpig vanskelig å si noe om at trening kan øke graden av resiliens. Vi ser at utvalget vårt har en lavere forekomst av angst og depresjon enn befolkningen ellers. Sammenligner med HUNT-studien er det betydelig flere i den vanlige befolkningen som har angst og depresjon enn blant kondis-medlemmene. Ni prosent av befolkningen har depresjon, mot fire prosent i gruppa vår. Det indikerer at ei gruppe med veldig aktive personer har mer beskyttelse mot psykiske plager.
Resiliens er påvirkbart.
Resiliens er jo et samlebegrep på beskyttende faktorer man bør være oppmerksom på. Det som er viktig, er at man kan bruke det sosiale nettverket sitt, særlig er dette viktig i en pandemisituasjon. Vi blir oppfordret til å være minst mulig sammen, men så forsvinner det kanskje i budskapet at det finnes måter å være sammen på selv om man holder avstand. Det går an å være sammen på trening med avstand.
Det er mye som tyder på at trening i seg selv kan bidra til økt resiliens, trening kan virke forebyggede og gi mestringstro og selvfølelse.
De som trener regelmessig og får bedre form, kan få bedre selvfølelse og bedre mestringstro. Det er positive effekter i hverdagen, så det å komme i bedre form og være fysisk aktiv er i seg selv en måte å øke resiliens og evnen til å tåle psykisk press og stress fra omgivelsene.